Egen seksualitet

I dag har jeg blitt skikkelig provosert av et innlegg på facebook. Jeg skrev og skrev etter å ha lest innlegget, og jeg fikk tak i og uttrykt mange tanker som jeg har gått rundt og tenkt lenge, men ikke fått uttrykt. Det engasjerer fordi det er så nært. Seksualitet, vi alle har et forhold til det. Det er jo vår egen kropp. Innlegget ble så langt at jeg tenkte til slutt at dette har ikke sin plass på facebook. Dette må inn i bloggen. Så jeg publiserte det ved å dele det kun med meg selv på facebook, slik at jeg heller kan lime det inn her.
Det handlet om omskjæring av kvinner, som det kalles, eller lemlesting av kvinners kjønnsorganer, for det er det det er. Jeg blir så sint så sint. Frustrasjonen førte til at jeg måtte lese mer om hva denne omskjæringen egentlig består i. Joda, man fjerner klitoris, delvis eller helt, skjærer av ytre og indre

kjønnslepper, som er i tillegg til å være en del av klitoris og er med på å gi nytelse, også er til for å beskytte vagina og hindre at uhumskheter kommer inn her. Vagina strammes inn og sys igjen ved åpningen. Det dannes arrvev som er vondt og smertefullt i seg selv. Og det må da gjøre fryktelig vondt når man skal ha sex, ikke bare første gangen, når man skal "åpnes opp" men hver eneste gang man har sex, og i tiden etterpå. Mange av oss som har født vaginalt har merket hvordan dette påvirker sexlivet etterpå. Noen kjenner stingene hver gang man har sex etterpå og noen av oss kjenner at vi blir mindre følsomme i vagina etterpå. Så tenk bare hvordan det skulle påvirke seksuallivet å bli sydd igjen, enten langs hele langsiden av vagina, eller bli sydd igjen nedentil eller også få fjernet de indre og ytre kjønnsleppene.  Etterhvert bli man kanskje vant med smertene, eller de av en eller annen grunn avtar og man blir kanskje mindre følsom. Noen ender opp med at de sitter igjen med et tomt skall, et hylster mellom bena, som ikke kjenner noen ting når noen entrer og har sex med deg.
Her er innlegget som bare ble delt med meg selv:

Jeg blir så sint av alt som gjøres rundt om i verden for å "beskytte kvinnene mot sin egen seksualitet", eller for for å si det som det er, å "beskytte kvinner mot mannens seksualitet" eller for den sags skyld ting som gjøres for å gjøre kvinnene mer attaraktive for mannen og hans seksuelle lyster og behov.


Hva med burkaene da? Er ikke de skapt opprinnelig for å beskytte kvinnen mot mannens overgrep mon tro? Slik at hun ikke skal provosere mannens lyster gjennom å vise dem litt kropp. Ikke provosere andre menn til å få lyst på henne, andre enn hennes mann, som hun er "tilegnet å gi sin seksualitet til". Styrt av mannens sjalusi? Eller mannens attrå av andres ektemaker? Også denne skikken har blitt pakket inn i religiøse og kulturelle innpakninger.

Det er sikkert mange som har tenkt disse tankene før meg. Det var sikkert mye av dette som ble jobbet med av 68' erne som kastet sine bh'er på bålet og jobbet for et mer humant kvinnesyn. 
Men jeg synes denne saken tar kaka, at millioner av kvinner lemlestes, fratas sin rett og mulighet til å nyte sin egen seksualitet. Klitoris er jo for de aller fleste kvinner selve nøkkelen til å nyte sex. Tar man bort hele greia, hva blir igjen da? Hun fratas jo muligheten for å nyte sex i det hele tatt. Og hun sys igjen og strammes inn?  Hvorfor det? For at hun skal være trangest mulig for ham? For at han på bryllupsnatten virkelig skal "åpne henne opp"? Hvem har tenkt på å gjøre et kirurgisk inngrep for at mannen skal kunne fysisk ha sex, men ikke nyte det? Ok, de steriliseres, for å ikke kunne få barn, men ingen har funnet på at de skal kutte av dem muligheten til å nyte sex. Så vidt jeg skjønner av forskning gjør ikke omskjæringen av menn noe med deres nytelse av sex. Ok, det er også et brutalt inngrep når det gjøres på små uskyldige guttebarn, som ikke aner hva som skal skje, eller får lov til å velge det selv, som blir pådyttet en sikkert ganske smertefull og kanskje traumatiserende opplevelse, men det virker ikke på meg som om dette inngrepet har noe i nærheten av de samme konsekvensene som det har for kvinner som blir omskåret. 

 Også pakkes det gjennom mange generasjoner inn i at det er tradisjon, kultur og kanskje religion til og med. Alle gjør det og alle må gjøre det. 

Som tvangsekteskap eller arrangerte ekteskap f.eks. Mange kulturer har fortsatt dette som en veldig viktig del for å styre seksualiteten og familiestrukturen. Og mange vestlige banner og sverter over denne skikken. Men se bare på våre egne eventyr, hvor prinsessa blir gitt bort i gave til den prinsen

eller mannen som er flinkest eller sterkest eller oppfyller kongens ønsker. Disse eventyrene har blitt fremelsket som en helligdom i vår kultur. Og hvordan påvirker det kvinnesynet vårt?
Og synet på vår seksualitet?  At vi skal "gi oss og vår seksualitet i gave til den ene som fortjener det"
Og at mannen skal "gjøre seg fortjent" til å få sex. 
Jeg vet veldig mange menn som går rundt og tror at det at de ikke får sex med noen er fordi de ikke har vært "flinke nok" eller ikke har "fortjent det" fordi de ikke har fått til det som "kongen befaler og vunnet halve kongeriket og prinsessa". 
 Så ser de opp til de guttene som "får ha sex" med jentene og som de tror da at er de som har vunnet konkurransen fordi de er flinkest, kulest, smartest, tøffest eller sterkest. Og da føler de at de har "tapt" og derfor ikke har gjort seg fortjent til å få sex, eller å få prinsessa.
Så jobber de hardt for å være flinkest, smartest. tøffest eller sterkest for å få det de ønsker seg. 
Mange ganger ser vi eksempler på at det er slik og at vi jentene også går med på å gi oss bort som pris til de flinkeste guttene, eller gir bort et nummer til den tøffeste gutten. eller den sterkeste karen fordi vi tror at "det er slik samfunnet er",  "det er slik spillreglene er". 
 
Ok, tilbake til omskjæring av kvinner.
Jeg tenker det er mye som skal til for en mor å la sin datter gjennomgå den samme lemlestelsen, smerten og frarøvelse av liv og seksualitet som de selv har måttet gjennomgå. Men når man ikke ser at man har noe eget valg, så gjør man mye man ikke egentlig vil. Så mye betyr det for mennesket å være del av et fellesskap og en gruppe at man gjør ting mot sin egen vilje og indre overbevisning for å være en del av dette samfunnet. 
Jeg lurer på hvilke straffer man får om man nekter å la sine barn lemlestes på denne måten? 
Blir de utfryst av samfunnet? Blir man spyttet på og tatt fra alle andre rettigheter som mennesker i samfunnet?

Ok, kanskje det kan være mulighet for en kvinne å nyte seksualitet allikevel, uten klitoris? Ved stimulering av bryster, vaginal stimuli, stimuli av livmor tappen, hvor det sitter mange av de samme nervereseptorene som på klitoris. Mange sier at det går an, at du til og med kan tenke deg til en orgasme. Men jeg er ikke helt overbevist. Ihvertfall ikke som noen god grunn til å fjerne den.


Når jeg leser mer om bakgrunnen for denne kirurgiske inngrepet med fjerning av klitoris, leser jeg også om et ønske om å slå ned på masturbasjon, som ble sett på som en styggedom. Men hvorfor var dette så ille? Å ta hånd om sin egen seksualitet for å si det rett ut. Det måtte da være mer forebyggende for voldtekt å stimulere til økt masturbasjon hos både kvinner og menn. Og mer forebyggende for sex før ekteskapet eller hva man nå måtte ønske å forhindre.

Ganske interessant egentlig, dette organet klitoris, at det inneholder 18 forskjellige deler, visste du det? Det gjorde ikke jeg. Jeg kjenner at jeg blir provosert over hvor lite vi egentlig blir fortalt om vår egen kropp, og spesielt denne delen av kvinnens kropp som er så viktig del av kvinnens nytelse og seksualitet. Og når jeg leser at det ofte ikke blir inntegnet på anatomiske tegninger en gang, blir jeg også provosert.

Boken av Rebecca Chalker om "Sannheten om Klitoris"
Bildet tatt fra amazon.com hvor du kan bestille boken

Jeg ser at Rebecca Chalker har skrevet mye om klitoris og dens betydning og utformelse i en bok som heter The Clitorial Truth - den skal jeg jammen meg lese:)






Når en mann som Freud som fortsatt i dag blir satt høyt med sine teorier om seksualitet og psykologi.  At han la frem som en sannhet at klitoris var en leke for barnet og at orgasmer stimulert av klitoris var usømmelig og at vaginal orgasme var den eneste sunne, sømmelige formen for orgasme for kvinner. Tenk så mye denne uttalelsen fra en så høyt aktet mann har påvirket vårt forhold til kvinnelige orgasmer opp gjennom tidene.

Hvis du ikke har falt av enda men er med og leser fortsatt tenker du kanskje: "Men Aud da, hva har alt dette med egenomsorg å gjøre? "

Hm, ja si det du Jeg tenker at jeg vil sette fokus på hvor viktig god seksuell stimulering er for vårt velbefinnende. Og hvor viktig den kan være å ta kontroll over vår egen seksualitet. For oss som har mulighet til det, som har vår klitoris i behold. Ja vi kan være takknemlige for at vi er født der hvor vi er født, i den familien vi er født i, som ikke bedriver denne skikken med å fjerne den.

Vi kan bruke denne takknemligheten til å hjelpe og informere andre om hvor viktig klitoris er for oss kvinner, som via å skrive under på slike kampanjer på sosiale media, og stimulere til fokus på dette temaet.

Men for oss selv kan vi også utforske vår seksualitet gjennom å lese om og prøve ut hvordan vår seksualitet kan påvirke vårt eget velbefinnende.

Vi kan jobbe oss gjennom våre seksuelle traumer, for de av oss som har det. Gå i terapi og bearbeide det vi har opplevd av vanskelige ting rundt dette. Slik at vi igjen kan ha et godt sexliv.
Vi må tørre å ta vårt seksualliv på alvor. For det påvirker oss på mange måter enten vi har et aktivt sexliv eller ikke.

Vi kan utforske oss selv og vår egen seksualitet på egenhånd og/eller sammen med en sexpartner.

For mye er skrevet om hvordan vårt seksual liv påvirker vårt humør og energinivå både positivt og negativt.

Å ha et godt forhold til egen seksualitet øker selvfølelsen og selvtillitten.

En god orgasme senker stressnivået, øker utskillelsen av lykkehormonet oxytosin osv osv.

Så folkens, jeg utfordrer deg til å finne ut hvordan din seksualitet påvirker din egenomsorg.
Hvordan du kan ta bedre vare på deg selv ved å ta din seksualtet på alvor.
Hva du kan gjøre for å få maksimalt ut av din seksualitet.

Ta kontroll og nyt!!
Ta kontroll over nytelsen!!
Eller slipp kontrollen og nyt!!

Alt ettersom hva som er best for deg !!

Vær glad i din kropp og din seksualitet

Ha respekt for din - og andres seksualitet!

En tur på biblioteket

I dag har jeg vært på biblioteket og lånt en herlig liten bok til barna mine. Den er skrevet av Christine Adams og Robert J. Butch. Den heter " Det er flott å være meg! "
Den har morsomme bilder og stor lettlest tekst. Den handler om selvfølelse,  om at alle er forskjellige, og at alle er noe for seg selv, at man skal være en god venn, både for andre og for seg selv og å være trofast mot seg selv blant annet. Jeg gleder meg til å lese den med barna mine. Det er en bok som alle barn burde få lest for seg eller lese selv, så ofte som mulig.

For en god selvfølelse må bygges opp. Det er ikke noe man blir født med, men noe man kan lære og øve seg på. Det handler om hvordan du tenker om deg selv og hva du sier til deg selv.

Med en god selvfølelse blir man bedre rustet til å takle alle utfordringer man møter, både som barn, ungdom og voksen.

#egenomsorg #selvfølelse

Kreativ Ladestasjon

Da har jeg kommet til det punktet å ta arbeidet med egenomsorg til et nytt nivå.

I en tid hvor jeg opplever at mange rundt meg forteller om at de er slitne, utbrente, lei av hverdagen, mister fokus, lyst og overskudd, ønsker jeg å invitere til et nytt prosjekt:

Kreativ Ladestasjon.

Jeg har selv opplevd perioder hvor jeg har vært mye sliten, nedfor, opplevelse av å ha lite energi og overskudd. Jeg har i disse periodene prøvd ut mange forskjellige ting for å komme meg på beina igjen. Jeg har gått på kurs, lest bøker og prøvd ut ulike øvelser og regimer, både når det gjelder mat og kosthold, trening, yoga, dans, ulike energiøvelser og visualieringer for å nevne noe. Noen ting har funket for meg, andre ting har ikke fungert like bra. Opp gjennom denne tiden har jeg opparbeidet meg en verktøykasse av ulike øvelser og verktøy til å få opp igjen "piffen".  Spesielt gjennom min utdannelse på Institutt for Kunstterapi har jeg oppdaget endel verktøy for å finne ut hva som "funker for meg".
Jeg vil bruke den kunnskapen jeg har opparbeidet både gjennom "levd liv" også kalt "personlig kompetanse" og teoretisk og praktisk kunnskap som jeg har opparbeidet meg gjennom mine tre lange utdannelser, som Homeopat, Barnevernspedagog og Kunstterapeut.

Dette Kreativ Ladestasjon -prosjektet er et  produkt av denne reisen.

Jeg vil først og fremst invitere til en samlingsstund hvor man kan komme sammen og være akkurat som man er, med sine styrker og svakheter, i aksept av seg selv og hverandre.

Jeg vil introdusere for deltagerne noen av de verktøyene som har fungert for meg -samtidig gi deltagerne pass og mulighet til utforskning av sine spesielle oppladings-verktøy.
Både gjennom å utforske hva som har fungert og ikke fungert for deg tidligere i livet og finne frem til nye verktøy som kan passe for deg.

Noen av de temaene som har blitt tatt opp her i bloggen vil være ting vi skal jobbe med, og det vil være stor fokus på Kunstterapeutiske verktøy som dans, bevegelse, visualiseringer, tegning, maling, skulpturering i leire, collage, skriving, fortellinger, eventyr og stemmebruk.

Jeg har funnet et nydelig sted til dette formålet. Bryggerhuset på Kjonerudtunet ved Ottestad frivillighetssentral er et lite rødt hus med sjel.
Annenhver onsdag har jeg satt av, fra kl 12-14.
Allerede nå på onsdag 10. 02 har du mulighet til å bli med på dette om du bor i området.

Jeg vil at dette skal være et tilbud til alle som kan trenge det, enten du er langtidssykemeldt med en alvorlig sykdom, småbarnsforelder, tenåringsforelder, fosterforelder med litt lite overskudd i hverdagen, pårørende til en som er syk,  jobber med profesjonell omsorg og trenger litt omsorg selv også,  sliter med å møte alles krav og ønsker eller rett og slett bare trenger litt påfyll i hverdagen.  Alle er velkommen til denne
 Kreative Ladestasjonen, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn...

Jeg har startet med et tidspunkt på dagtid, rett og slett fordi det passer meg best akkurat nå.
Men hvis etterspørselen øker og det er ønskelig, kan det godt være jeg setter opp noen kvelder også.

På den Kreative Ladestasjonen vil du bli møtt med åpenhet, aksept og positivitet. Jeg vil legge vekt på en leken og uhøytidelig atmosfære hvor "barnet i deg" gjerne vil bli invitert med inn i rommet.

For mer praktiske detaljer om pris og påmelding kan du klikke deg inn på hjemmesiden min www.kreativitetsrommet.net

Multitasking

Da er det nye året godt i gang dere. Håper dere alle har hatt en fin start på det nye året.
Hvordan går det med egenomsorgen på nyåret?
Får du tatt vare på dine egne behov og satt av litt tid til deg selv?
For å gjøre ting som gir deg overstkudd?
Jeg håper det. Og hvis ikke, er det alltid mulig å starte nå. Det er aldri for sent å starte på en ny god vane.

Dette første blogginnlegget i 2016 har jeg lyst til å dedikere til temaet Multitasking.

Vi kvinner har lenge vært stolte av at vi kan gjøre mange ting på en gang.
Men egentlig er det ikke så mye å være stolt av.
Det er rett og slett ikke bra å gjøre mange ting på en gang.
Det øker utskillelsen av stresshormoner, det hindrer oss i å være effektive.

En studie ved Universitetet i London viste at de som multitasket mens de gjorde mentale oppgaver opplevde IQ fall som var ganske alvorlige, på samme måten som om du skulle ha droppet en hel natt med søvn.
Å gjøre sånt som å sende sjekke mobilen og sende tekst meldinger mens du ser på TV er en av tingne man frarådes å gjøre. På denne linken kan du lese mer om hvordan multitasking kan påvirke hjernen vår.
Så for å ta bedre vare på oss selv og hjernen vår, la oss øve oss på å gjøre en ting av gangen!!
Sett av tilmålt tid til å lese mail og tekstmeldinger og konsentrer deg fullt og helt om det i denne tiden, for så å kunne legge mobilen bort når du for eksempel skal se på TV, være sammen med andre mennesker, spise mat osv:)

Singeltasking er bra! Singeltasking er bedre!! Singeltasking er best!

Velkommen til luke nr 24 i årets julekalender

I dag er det julaften og vi er ferdig med 24 luker med ulike fokusområder rundet temaet egenomsorg.
Hvis jeg skal velge ut en god ting for bedre egenomsorg vil jeg trekke frem det å fokusere på stillheten inni deg selv.
Indre stillhet er den beste gaven du kan gi deg selv hver dag.
Å sette av litt tid til å roe ned sinnet er det beste du noen gang kan gjøre for deg selv.
Da ønsker jeg alle en riktig god jul og takker for følget under denne adventstiden.
Håper du har fått med deg et og annet i denne julekalenderen som du kan ta med deg videre i tiden fremover.
Følg gjerne bloggen videre inn i det nye året. Det vil bli flere innspill, og flere prosjekter i forbindelse med egenomsorg i det nye året.

Velkommen til luke nr 23 i årets julekalender.

Forventninger.

Kan forventninger til jula hindre gleden? foto: A.N.A. Fodnes

Desember og adventstiden innbyr til mange forventninger blant barn og voksne som alltid når man
venter på noe.
Man skaper seg ofte forventninger om det man venter på, og ser for seg hvordan ting skal bli og hvordan ting skal gå.
Har du merket deg at forventninger noen ganger hindrer deg i å glede deg over sånn det faktisk blir? Når ting ikke går som forventet, blir man ofte skuffet over dette, og det blir vanskelig å glede seg over det som skjer.

Så hva med å la forventningene til hvordan julen skal bli ligge i år?
Og heller stille deg åpen til hva som kommer til å skje og hvordan denne julen skal bli.
Det kan gi deg selv en bedre opplevelse av hele julen.
Det kan hjelpe deg utenom endel skuffelser og inviterer inn mer positive følelser istedenfor.

Jeg gir deg utfordringen :)

Velkommen til luke nr 22 i årets julekalender.

Det nærmer seg jul og det går mot slutten av denne julekalenderen. 

foto: A.N.A. Fodnes

Jeg håper at jeg har greid å inspirere en og annen her og der til å sette egenomsorg i høysetet og ta enda bedre vare på seg selv i hverdagen. 

Vi trenger å øve oss på dette med egenomsorg. Første gangen du setter av tid til litt egenomsorg er det vanlig å  føle litt på dårlig samvittighet for at en bruker denne tiden på seg selv, istedenfor alt det andre en skulle ha gjort.  Noen ting må vente når du setter av tid til deg selv. Enten det er klesvasken som skal settes på, oppvasken som skal tas, barn, kunder, klienter, venner eller familiemedlmmer som skal hjelpes.

Men dårlig samvittighet passer egentlig ikke inn her, for hvis du neglisjerer deg selv ender du opp med mindre å gi til de rundt deg og hvis du prioriterer egenomsorg får alle glede av det.

                                                   

Det første steget mot å få bort den dårlige samvittigheten er å gi deg selv lov til å bruke tid på egenomsorg, rett og slett. Det høres enkelt ut – og det burde det jo være, men for mange er det ikke det allikevel. Du må øve deg på å tenke at du har lov og rett til å gjøre dette.

Det andre steget er å fortelle noen om dine behov. Fortell en venn, en kollega eller en annen nær person om at du føler deg sliten og trenger å sette av litt tid til egenomsorg. Få denne vennen til å hjelpe deg og motivere deg til å forplikte deg til å sette av tid til egenomsorg. Du kan også be om hjelp til å se hvor i livet ditt du kan skape endringer som strengere og bedre grenser for deg selv slik at du ikke overarbeider deg eller sier ja til alt. 

Det tredje steget er å se over timeplanen din og se hvor og når det passer å sette av litt tid til egenomsorg. Kanskje er det noen ventetider her og der, på slutten av lunsjpausen, eller kanskje tidlig om morgenen, for å få en fin start på dagen.

Det fjerde steget er rett og slett å gjøre det. Og dette er den vanskeligste delen! Vi har snakket om det, satt av tid til det i timeplanen, du vet det er bra for deg, vet teorien bak det, men praksisen må inn. Du må prøve det for å finne ut hva som fungerer best for deg.

Det femte steget er å gjøre det igjen og igjen og igjen, til det blir en vane, en rutine og en nødvendighet som du ikke kan leve foruten. Kun da vil du se resultater, se hvor godt det gjør deg, se hvor viktig det er for de rundt deg. For de rundt deg vil se forskjellen først. De vil se en person som tar vare på sine egne behov og håndterer sine evner og talenter på en god måte. De vil se på deg som et forbilde og bli inspirert av deg for gjøre det samme selv.



kilde: http://www.propelwomen.org/content/selfcare-versus-guilt/gjeb1r