Omsorgstretthet = Compassion Fatigue

Har du hørt uttrykket Compassion Fatigue?
Det er et uttrykk som først ble brukt på 1990 tallet.
Compassion Fatigue er oversatt til norsk som Omsorgstretthet.



Å huske at det koster å ha omsorg for andre, er noe som er viktig å ha i tankene.
Mange som jobber i omsorgsyrker, som møter andres traumer til daglig, opplever å bli påvirket at dette. Mange opplever at de ikke greier å være objektive nok eller skru av følelsene uten å skru av empatien. De fleste blir påvirket av å høre på de forferdelige historiene pasientene forteller om og av grusomhetene de har opplevd. Og det er noe som er viktig å innse, at det kanskje ikke er nok å bare være objektiv for å ikke bli påvirket av andres lidelser. Men å akseptere at det er en del av hjelperollen å bli påvirket av det. Det vil hjelpe deg til å ikke føle deg svak og som en dårlig hjelper hvis du kjenner på symptomer på omsorgstretthet eller ender opp med å bli utbrent av jobben din.

Kanskje kjenner du deg igjen i dette:
Som en god hjelper, lytter du godt og setter deg inn i den historien du hører. Du lager historien inni hodet ditt, du ser for det hva som skjedde og kjenner på hvordan det måtte kjennes å oppleve dette.

Og vet du at det som skjer da, er at hjernen din ikke greier å skille mellom ting du har opplevd selv og historier du ser for deg. Nervesystemet ditt reagerer som om du skulle vært i situasjonen selv. Den setter i gang reaksjoner i kroppen som om du skulle være i en fare situasjon, den gjør seg klar til å kjempe eller flykte. Den får pulsen og pusten til å øke og musklene til å spenne seg. Det er faktisk bare to ting som får musklene til å spenne seg, ved bruk og når du opplever en reell fare.

Opplevde trusler kan påvirke deg på samme måte som reelle farer. Og kroppen reagerer likedan. Du blir satt i en kamp- flukt situasjon hver gang du hører en traumatisk historie. Og det er slitsomt for kroppen. Er det rart at vi da etter en lang arbeidsdag blir slitne?
Ja, du har kanskje bare sittet stille og hørt på pasientene fortelle sine historier, du har brukt det du har lært om hvordan hjelpe dem med sine plager med de verktøyene du har.. og du kommer hjem og er like sliten som om du skulle ha løpt fra en farlig bjørn eller løve. Fordi nervesystemet ditt har satt deg i den samme beredskapen -og dette krever energi. Ikke bare fra en pasient, men fra alle pasientene du har møtt den dagen - og alle tegn som har minnet deg på deres traumer eller lidelser.

Foto lånt fra hjemmesiden: compassionunlimited.com

Dette og mere til har jeg lært om i min sertifisering som Compassion Fatigue Professional. En opplæring jeg har tatt gjennom International Association of Trauma Professional.
Hvor Dr. Eric Gentry har undervist.


Jeg har fått lære mye som er forskningsbasert og erfaringsbasert.



Det er på grunnlag av dette at jeg nå lager en kursserie som jeg vil ut med til alle hjelpere i samfunnet vårt. Både til dere som er profesjonelle omsorgsgivere og dere som har et omsorgsansvar privat.
Å gi omsorg til andre krever mye av deg.
Det krever at du tar vare på deg selv og lader deg opp.
Forebygging av omsorgstretthet er viktig, slik at du ikke kjører deg helt ned, for da er det vanskeligere å ta de viktige skrittene for å komme opp igjen.
Følg med videre hvis du er interessert i å lære mer om dette temaet.

Det har vært litt stille på denne bloggen en stund, men det er fordi jeg har holdt på med denne sertifiseringen og planleggingen av kurs og foredrag. Og utviklingen av et program for hvordan jeg som kunstterapeut kan bruke de verktøyene jeg har for å hjelpe og veilede andre hjelpere.

Jeg lover å oppdatere dere litt etter litt.
Ta gjerne kontakt om du kjenner på at dette berører deg og vil vite mer om hvordan jeg kan hjelpe deg. 

Inntil videre...
Husk at det vikigste du kan gjøre som hjelper er å følge denne "regelen":
Lade opp - gi ut - lade opp - gi ut!