50 ways to take a break

Å ta pauser er viktige. Tankene våre trenger pauser, kroppen vår trenger pauser, følelsene våre trenger pauser. Noen ganger trenger vi alenetid, pauser fra de rundt oss, andre ganger trenger vi pauser fra vår ensomhet, en tid for å være med andre mennesker. Noen ganger trenger vi pauser fra spesielle mennesker i vår nærhet som vi føler tapper oss for energi. Pauser fra barna våre, selv om vi elsker dem over alt på jord. Pauser fra støyen og alle inntrykkene rundt oss. Det er mange måter å ta pauser på. Noen er kanskje bedre for oss i det lange løp enn andre.
Jeg kom over en morsom tegning i kveld som jeg fikk lyst til å dele:

Jeg fant den her: http://womenscenteratumbc.wordpress.com/2014/04/29/self-care-how-to-survive-finals-week-and-life-in-general/

Jeg lot meg inspirere av den. Håper dere også gjør det!

Ha en fin søndag kveld.

Self Compassion

Jeg la for noen uker siden ut et eksempel på hvordan man kan jobbe med sine indre kritikere gjennom Kunstterapi. 

På siden  www.selfcompassion.org står det om akkurat dette.

Forfatteren der er en amerikansk psykologiprofessor ved Universitetet i Texas som heter Kristin Neff. Hun har en bakgrunn som forsker på selvtillitt (self-esteem) og ble etterhvert opptatt av Self Compassion. På norsk oversettes dette ofte med Selv medfølelse.

-

-

 Det handler om de tankene du gir deg selv når du gjør feil, når livet går deg imot og når vanskelige ting skjer. Det handler om våre indre kritikere.
Noen ganger har man en tendens til å si stygge ting til seg selv.

Det handler om å være slik som en ville være mot en god venn når denne er i vanskeligheter, når denne har gjort en feil eller livet er vanskelig.

Hun har skrevet en bok som heter: Self Compassion - The proven power of being good to yourself.

 Det handler om tre elementer 

1 Å være snill mot seg selv (Self-kindness).  (Til forskjell fra å være selvkritisk)

Å møte seg selv med gode indre venner istedenfor indre kritikere.

Å være varm, raus og forståelsesfull overfor seg selv.

2 Å ha en forståelse for at det er felles menneskelig å feile, å lide. (Til forskjell fra isolasjon).

Å innse at det er menneskelig å feile, å være dødelig, å være sårbar og ikke perfekt.  Ofte har man en følelse av at en er alene om å feile, og at alle andre er så mye bedre enn en selv.

3 Mindfulness (Til forskjell fra over-identifisering av følelsene)

 Å ha et åpent sinn og en observerende oppmerksomhet på våre negative følelser, for verken å undertrykke eller overdrive dem. Akseptere dem. Akseptere at nå kommer de igjen. De er kjente og jeg vet at de går over. Å kunne observere nøytralt og akseptere sine egne feil og svakheter

Jeg tenker at dette er sentralt her hvor janteloven står sterkt og vi har innpodet negative tankesett om oss selv kollektivt, fra det kollektivt ubevisste eller kollektivt bevisste

Det handler om hvordan vi snakker til oss selv, hvordan vi forholder oss til oss selv, til det mentale

Hjemmesiden er kjempefin, det ligger her mye stoff om temaet, deriblant endel meditasjoner og øvelser og en test for hvor selv-medfølende du er. 

Metodene som det skrives om i boken og på siden hennes har blitt gjort to studier på : 

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jclp.21923/abstract;jsessionid=A9B3EA5AA1DCB8D733CE32A4C54AD614.f01t03?deniedAccessCustomisedMessage=&userIsAuthenticated=false 

 

Her kan dere lese en anmeldelse på norsk av boken her:

http://www.psykologtidsskriftet.no/pdf/2013/137-139.pdf

Nå er det helg! En god form for egenomsorg man kan gjøre i helgen, er å sette av tid til å gjøre de tingene vi virkelig liker, som gjør at vi føler glede og tilfredshet.
De aktivitetene som gjør at vi kommer i flow, en tilstand der vi blir helt oppslukt i det vi gjør, glemmer tid og sted og bare har det gøy, slik som barn i lek. Når vi bruker tid på disse aktivitetene får vi et økt øverskudd, som vi kan yte godt av og som kan hindre at vi blir utbrente og slitne over tid.God helg!

Skille mellom jobb og privat

Å skille mellom jobb og privatliv er viktig Egenomsorg. Ofte kan dette være svært vanskelig. Mange tar med seg jobb hjem eller tar med seg bekymringer fra jobben hjem. For de av oss som jobber hjemmefra kan skillet bli enda vanskeligere. Hva er jobb og hva er privatliv? Når er vi på jobb og når har vi privatliv? Dette er et kjempestort problem for mange. Ofte kan det være lurt å visualisere en grense mellom de to verdenene. For eksempel kan det å gjøre veien fra jobben og hjem til en symbolsk handling, være noe som kan hjelpe. Jeg pleier noen ganger å gjøre det når jeg kjører eller går hjem fra en jobb, at jeg ser for meg at når jeg fjerner meg mer og mer fra arbeidsstedet legger jeg fra meg mer og mer av jobben og tankene rundt denne bak meg, så når jeg kommer hjem har jeg lagt alle tankene og bekymringene om jobben bak meg. Og når jeg har jobbet hjemme drar jeg og henter ungene fra skole og barnehage og ser for meg det samme på denne vegen.  Hva gjør du for å skille mellom jobb og privatliv?

Dans

Å være fysisk aktiv er god Egenomsorg. Kroppen trenger det, vi trenger det! Det er mange måter å holde seg i form på, det gjelder å finne den formen en selv liker best. For meg er det dansing som er lidenskapen. Jeg har alltid likt å danse. Fra jeg begynte med ballett da jeg var lita jente har jeg alltid likt å danse og jeg har gått på mange ulike dansekurs opp gjennom årene. I min "storhetstid" som jeg kaller det, kunne jeg og en venninne finne på å reise ut på utesteder med bra musikk, når de åpnet tidlig på kvelden en fredag eller lørdag, danse, danse og danse, og så dro vi hjem når det ble for fullt på dansegulvet til å greie å bevege seg der.
Nå kan jeg godt finne på å sette på musikk hjemme i min egen stue og danse litt.
Men jeg savner å ha en gruppe og danse med. Jeg har vært på en del workshoper med
Fem Rytme dansing, og det er bare herlig. Jeg elsker den måten å danse på, hvor kroppen får lov til å danse fritt, uttrykke det den har lyst til å uttrykke der og da, når hodet kan slippe kontrollen og kroppen danser videre av seg selv. Jeg ønsker meg et stort lokale hvor jeg kan invitere til dansekvelder. Når jeg finner det skal jeg si fra. Da er alle velkommen innom til en dans!! En dans for livet, en dans for meg og en dans for deg. En dans for sinne og en dans for tårene, latteren, ja alle følelsene som trengs å uttrykkes, kan uttrykkes i dansen. Vi danses mine venner! Vi danses!!

En liten pustepause

Åh så godt med en liten pustepause i hverdagen. En viktig del av Egenomsorgen er faktisk å ta pauser hvor vi henter oss inn igjen etter å ha stresset fra prosjekt til prosjekt. Og bruke den pustepausen i ordets rette forstand, ikke som en pause fra pustingen, men faktisk å ta seg en pause, sette seg ned og kjenne på pusten.
Kjenne på hvordan lungene våre trekker lufta inn i kroppen vår for så å slippe den ut igjen etterpå, som den enkleste ting i verden. Som vi har gjort helt siden vi kom ut av mors mage og som vil være den siste tingen vi kommer til å gjøre her i verden. Vi gjør det hele tiden, men vi er sjelden bevisst på det. Å ta en slik pause og fokusere på pusten gjør at vi også får stilnet tankene litt også. Stillheten er undervurdert. Stillhet inni hodet. En god måte å lade opp batteriene på.

Nettverk

Å ha et godt nettverk er god egenomsorg! Et nettverk hvor vi kan være med å backe opp hverandre, hvor vi kan dele sorger og gleder. Det kan være èn til èn kontakter eller det kan være små eller større grupper.

Å tørre å bruke det nettverket vi har av folk rundt oss i en tid når en trenger det, er så viktig! Noen ganger kan det være en utfordring å bruke nettverket sitt, å tørre å ta kontakt, å tørre å bry noen med det en sliter med. Men så utrolig godt det er når en har turt å gjøre det!

Ensomhet er et av vår tids store problem, spesielt når alderdommen sniker seg innpå oss. Derfor er det godt å se at det finnes muligheter for å lage et fellesskap også da, at flere og flere ønsker å lage små samfunn, små kollektiver hvor man kan bli gamle sammen. 

Ofte er det slik at det å bli rammet av en sykdom eller utbrenthet gjør at vi isolerer oss. Vi trenger mye hvile og restitusjon, vi faller kanskje ut av de nettverkene vi en gang hadde, da vi var mer aktive, da vi kunne gjøre ting vi ikke lenger får til. Isolasjonen gjør oss ofte enda dårligere. 

Men nye nettverk kan lages! Det kreves bare litt ekstra mot -enten til å ta kontakt med andre eller ta imot når andre fremmede inviterer deg med. 

 På facebook ser jeg det har blitt laget flere Venneklubber rundt omkring, for folk som har lyst til å bli kjent med folk på sitt hjemsted. Det er så bra at noen tar slike initiativ. -Og like bra at folk benytter seg av disse initiativene. 

 På barne-tv, nrk super har de laget venneaksjoenen Blime! En anti -mobbekampanje. Den handler om å være en venn, se barn som er alene, og spørre om de vil bli med og leke. Det er et kjempebra prosjekt! 

Men hva med oss voksne? Kanskje vi burde gjøre det samme? Lage en Blime! aksjon for voksne også.

Et godt nettverk er ihvertfall uvurderlig når det gjelder egenomsorg. For å få noen innspill på det en går og tenker på selv, for å dele tankene en har elller rett og slett bare være sammen med noen andre mennesker. Noen ganger kan det være fint rett og slett å møte andre mennesker enn dem vi møter til vanlig, møte noen som er opptatt av det samme som oss, eller som er opptatt av noe som er nytt for oss, som vi kan bli inspirert av og kanskje lære noe nytt av.