På vei ut av vinterdvalen

Nå er skrivelysten endelig tilbake etter et langt opphold. Jeg har rett og slett gått i hi i vinter. Og som bjørnen titter jeg ut når det begynner å lysne og vårsola titter frem litt oftere. Selv om jeg vet at vinteren nok ikke er helt ferdig for i år, særlig ikke her på Hedmarken, føles det trygt å våkne opp fra vinterdvalen og titte frem fra hiet. Ta frem penn og papir, eller fingeren og nettbrettet :-) Vi er jo i 2015. :-) Det føles godt å komme ut, men det føles også godt å ha vært i hi en liten periode. Det har vært godt å bruke litt tid for å lade opp batteriene, få nytt perspektiv på ting, se tilbake på ting, og ikke minst se fremover, komme til noen erkjennelser, finne ut hva jeg vil videre med prosjekter, som denne bloggen f.eks.
Det har vært et tøft år, med en demens syk mor som har krevet mye oppmerksomhet og omsorg. Nå har vi heldigvis noen som deler omsorgen for henne, så ansvaret er ikke ene alene på oss døtrene. Jeg har virkelig fått kjenne viktigheten av egenomsorg på kroppen dette året. Jeg kjenner at det er en viktig erfaring å ha med seg i arbeidet videre. Jeg kjenner at vil arbeide med dette temaet. Både for min egen del, fordi jeg kjenner at jeg ikke har vært så flink til det hittil i livet, men har skjønt at jeg må endre noen trossystemer og handlingsmåter. Og så håper jeg å kunne være med og inspirere og motivere andre til å sette egenomsorg på dagsordenen. Jeg leser endel om temaet omsorgstretthet for tiden og skjønner at det er mange som blir rammet av dette. Og at det er spesielt utbredt blandt pårørende til demente. Derfor vil jeg jobbe videre med temaet. Håper dere vil fortsette å lese!! Vårklemmer!!