På University of Buffalo har de på "School of Social Work"  en egen del på hjemmesiden sin om nettopp Egenomsorg.  Studentene får her tips om hvordan de kan ta vare på seg selv som student og videre inn i arbeidslivet. De forbereder studentene på hva de kan oppleve i arbeidslivet når de er ferdige med å studere.

På siden står det om Egenomsorg:
Egenomsorg er en essensiell ferdighet for overlevelsese i sosialt arbeid. Egenomsorg omhandler atkiviteter og praktiske ting vi kan gjøre jevnlig for å redusere stress og opprettholde og forbedre vår helse og velvære både for en kortere periode og mer langsiktig. Egenomsorg er nødvendig for din effektivitet og suksess både når det gjelder dine private og profesjonelle forpliktelser.


Å praktisere egenomsorg vil hjelpe deg til å :

• Identifisere og administrere de generelle utfordringene som alle hardt arbeidende fagfolk møter, som f.eks: faren for stress og utbrenthet eller konflikter i kollega gruppen.
• Å bli klar over egne personlige sårbarheter,  som for eksempek retraumatisering (hvis du selv har opplevd en form for traume i fortiden), vikarierende traumatisering eller sekundær traumatisering (hvis du jobber med personer som forteller deg om sine traumatiske opplevelser), og omsorgstretthet (som du kan utvikle fra en kombinasjon av utbrenthet og vikarierende traumatisering).
• Oppnå mer balanse i livet ditt, gjennom å opprettholde og styrke oppmerksomheten du gir til de forskjellige områder i livet ditt, på en måte som gir mening for deg.

De har laget noen fine sider med tips om egenomsorg.

Blant rådene de gir er for eksempel dette med å lage en plan for hvordan best ta vare på deg selv. Både for hverdagen og for en nødsituasjon. Dette skrev jeg om i desember 2014, se her

Et annet av rådene som jeg velger å vise til, er å lage seg et støtte system av folk rundt seg. De oppfordrer til å ta kontakt med og opprettholde kontakten med folk som kan støtte en gjennom vanskelige perioder. Det kan være venner som er flinke til å støtte deg, som kan lytte og oppmuntre deg, det kan være kollegaer som er i samme situasjon, det kan være å ta kontakt med fagorganisasjonen din for å møte likesinnede utenom arbeidsplassen din, eller ressurser som finnes på nett og sosiale medier.


Her finner vi også linker til diverse artikler som studentene kan gå inn og lese på, både om egenomsorg, om omsorgstretthet og utbrenthet og mindfulness, for å nevne noe.

Dette synes jeg vi burde vi satse på her i Norge også. På høyskolene for sykepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer, på legestudiet osv For å informere og forberede studentene på utfordringene de kan møte i arbeidslivet.

Til slutt velger jeg å ta med denne fine plakaten jeg fant på siden:

"By defining our personal boundaries, we teach others how to respect us".

Patricia Smith

Musikk som egenomsorg

Musikk påvirker oss. På godt og vondt. Musikk får frem følelser i oss. Musikk kan også gi en flukt fra hverdagen om det er det vi trenger.

Musikken har vært med oss til alle tider. Nå er mer musikk tilgjengelig for oss enn noen gang før. Gjennom pc og telefon har vi tilgang til musikk i alle mulige sjangre, store og små artister, nye og gamle sanger. Alt er tilgjengelig for oss i dag.  
Musikk er terapi, både ubevisst når vi hører på musikk vi liker, når vi lager musikk eller synger selv og helt bevisst i Musikkterapi- faget.

Author: zcool.com.cn

Jeg var to ganger hos tannlegen forrige uke, og det ble to helt forskjellige opplevelser. Det første besøket var preget av mye frykt og anspenthet, selv etter at bedøvelsen var satt. Mange ekle lyder av tannlegens arbeider påvirket også situasjonen til det negative.
Ved neste besøk valgte jeg å ta med meg telefonen min med musikk og høretelefoner. Det endret hele min opplevelse av tannlegebesøket. Jeg satte på musikk jeg likte godt, faktisk var det Odd Nordstoga som ble med meg til tannlegen den dagen. 

 Author: listening to music by petr kratochvil

Jeg hørte fortsatt lydene som tannlegen lagde, men jeg hadde noe annet å rette oppmerksomheten min mot. Odd Nordstoga gjorde meg glad, beroliget og faktisk avslappet. Noe helt annet enn jeg hadde opplevd ved mitt forrige besøk hos den samme tannlegen. Musikken endret ikke situasjonen, men min opplevelse av situasjonen.




Marie Strand Skånland har forsket på hvordan bærbare musikkspillere kan brukes til selvregulering i hverdagen. Hennes prosjekt har tittelen A technology of well-being. A qualitative study on the use of MP3 players as a medium for musical self care.
Hun har utført en kvalitativ, empirisk studie hvor voksne urbane brukere av MP3-spillere er blitt intervjuet om sine erfaringer. (Sollie 2012)
Mer om hennes forskningsprosjekt kan du lese her

Legen og musikkterapeuten Audun Myskja, bruker ofte musikk for å oppnå avspenning hos pasienter, men sier at du kan oppnå samme effekt ved bruk av stemmen. Du kan enten lage din egen avslappende byssesang, eller finne din egen beroligende tone. 

-Stemmen kan være et bindeledd mellom sinnet og kroppen. Med pust, lyd og stemme kan vi påvirke både kroppslig smerte og sinnstilstanden vår. Kroppen er avhengig av to viktige faktorer, aktivering og avspenning.
Lyd og rytme kan utkonkurrere, eller overskygge følelser og tanker for en stund, og gi rom for andre impulser. Også smerter kan påvirkes ved lyd og rytme. Smerten forsvinner ikke, men musikken kan gi en fristund fra smerten. (Myskja, 2004)

Tenk hvilket potensiale vi har her i forhold til å bruke musikk som egenterapi.

Ha en fin helg og kos deg med favoritt musikken din, eller kanskje du kan utfordre deg selv med å finne en type musikk du aldri har hørt før?

kilder: 

Myskja, 2004, Alternativopplysningen; Sertifisert som nevrologisk musikkterapeut, hentet fra: http://www.alternativ.no/Nyheter/AudunMyskja.html

Sollie 2012, Forskning.no; Musikk regulerer humøret, hentet fra:
 http://forskning.no/alternativ-behandling-medisinske-metoder/2012/01/musikk-regulerer-humoret

På vei ut av vinterdvalen

Nå er skrivelysten endelig tilbake etter et langt opphold. Jeg har rett og slett gått i hi i vinter. Og som bjørnen titter jeg ut når det begynner å lysne og vårsola titter frem litt oftere. Selv om jeg vet at vinteren nok ikke er helt ferdig for i år, særlig ikke her på Hedmarken, føles det trygt å våkne opp fra vinterdvalen og titte frem fra hiet. Ta frem penn og papir, eller fingeren og nettbrettet :-) Vi er jo i 2015. :-) Det føles godt å komme ut, men det føles også godt å ha vært i hi en liten periode. Det har vært godt å bruke litt tid for å lade opp batteriene, få nytt perspektiv på ting, se tilbake på ting, og ikke minst se fremover, komme til noen erkjennelser, finne ut hva jeg vil videre med prosjekter, som denne bloggen f.eks.
Det har vært et tøft år, med en demens syk mor som har krevet mye oppmerksomhet og omsorg. Nå har vi heldigvis noen som deler omsorgen for henne, så ansvaret er ikke ene alene på oss døtrene. Jeg har virkelig fått kjenne viktigheten av egenomsorg på kroppen dette året. Jeg kjenner at det er en viktig erfaring å ha med seg i arbeidet videre. Jeg kjenner at vil arbeide med dette temaet. Både for min egen del, fordi jeg kjenner at jeg ikke har vært så flink til det hittil i livet, men har skjønt at jeg må endre noen trossystemer og handlingsmåter. Og så håper jeg å kunne være med og inspirere og motivere andre til å sette egenomsorg på dagsordenen. Jeg leser endel om temaet omsorgstretthet for tiden og skjønner at det er mange som blir rammet av dette. Og at det er spesielt utbredt blandt pårørende til demente. Derfor vil jeg jobbe videre med temaet. Håper dere vil fortsette å lese!! Vårklemmer!!