Å lytte til Kroppen vår

Kroppen vår minner oss på vårt behov for omsorg og kroppskontakt, og minner oss om at vi behøver et eget fysisk rom rundt oss. Kroppen vår forteller når det er tid for hvile og søvn. Mange av oss får tidlig lære å stenge av det meste av denne samtalen. Derfor kan vi undertrykke behovet for hvile og omsorg og ta for lite hensyn til kroppens behov for variasjon og bevegelse. Enda verre er det at denne avstengningen kan gå alt for langt.  Det kan skje når vi har stått i en altfor stor arbeidsbelastning for lenge, og svelget ned vanskelige følelser, skuffelser og andre negative opplevelser. Den gode omsorgspersonen er ofte en mester i å glemme sin egen kropps tale. Først når slitasjen blir så omfattende at både gnist, velvære og livsfølelse erstattes av smerter eller tomhetsfølelse og opplevelse av meningsløshet, stopper vi opp. Den slitne kroppen kan da være et lett bytte for sykdom og utbrenthetsreaksjoner.

I vanskelige livssituasjoner svarer organismen med en kroppslig tilbaketrekning for å beskytte seg mot den psykiske smerten. Resultatet kan være forskjellige kroppslige symptomer som magesmerter, hodepine eller vondt i skuldre og nakke. Den innestengte følelsen blir værende igjen et sted i kroppen. Smerter eller låsninger kan være symptomer på dette. Kroppen gir signaler om vanskeligheter og plager som vi forsøker å leve med. De innestengte problemene gjemmer seg i kroppen.  Barn som lever i vanskelige omsorgssituasjoner preget av foreldre som selv sliter med sitt og mangler overskudd, får ofte kroppslige symptomer. Kroppen forteller uten ord. Den psykiske nedslitingen som den gode omsorgspersonen kan utsettes for, oppleves ofte som en mangel på krefter. Den enkleste lille oppgave kan i en slik situasjon, oppleves uoverkommelig. Batteriene blir flate, energien blir borte. En kan bli handlingslammet og passiv. (Waal 2005).

Ofte frykter vi smerten. En smerte i kroppen kan gjøre at vi blir redde. Og når vi blir redde, spenner kroppen seg. Smertene har da en tendens til å øke i omfang og bli værende lenger.  Om vi greier å ikke bli redde for  smertene, vil kroppen slappe mer av, og vi vil kunne forholde oss til smerten på en annen måte.

Vi har mye mer å gi til andre når vi har det bedre med oss selv også rent fysisk. Ofte kan fysiske smerter gjøre oss sure, grinete, sinte, dette merker de andre rundt oss, det smitter over på de andre og vi forholder oss til andre

Hvordan en forholder seg til egen kropp og egne smerter er viktig i livet både profesjonelt og privat. Det å gi positiv oppmerksomhet til de delene av kroppen som er ekstra vonde kan gjøre godt. De vonde stedene på kroppen skriker ofte om oppmerksomhet. Da gjelder det å øve seg på å lytte til hva det er den har å fortelle. Hva er det den vonde foten vil si deg i dag? Dette kan uttrykkes med en lyd, en bevegelse eller i et bilde.

Kilder: Waal, B. (2005) Kjære hjelper, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Bergen