Andre søndag i advent

I dag har vi tent to lys. To lys for håp og glede.

Jeg har tenkt litt over dette med håp i det siste. Hva er egentlig håp?  Og hvordan og når bruker vi det?

Noen ganger er håpet som en drivkraft som holder deg gående, får deg til å jobbe hardere og stå på. Gå for drømmene dine.
Da kan håpet stimulere til aktivitet.

Andre ganger er håpet det siste du har igjen. Spesielt når vi føler at vi ikke har kontroll på situasjonen tyr vi til håpet. Når naturkatastrofer eller en alvorlig sykdom rammer oss og vi føler oss maktesløse, kan håpet få oss til å holde ut. Håpet på at det vil gå bra til slutt.


Kan håp noen ganer være passiviserende?
Istedenfor å ta saken i egne hender og skape en forandring håper vi at det vil ordne seg av seg selv, eller at andre vil gjøre det for oss.
Ja, noen ganger kan det å håpe på slike ting gjøre oss passive i forhold til vår egen og andres situasjon.


Hva er egentlig forskjellen på tro - håp og tillitt?

Bare kjenn på forskjellen mellom disse utsagnene. 

Jeg har troen på at det går bra
Jeg håper på at det går bra
Jeg har tillitt til at det går bra

De to andre skaper kanskje mer trygghet enn håpet?

Så hvordan skal vi bruke håpet i forhold til Egenomsorg?

Ved å gjøre det du trenger for å ta godt vare på deg selv og håpe på forståelse fra omverdenen for det. 

Ved å bruke håpet som en drivkraft for å tørre å gjøre en varig endring for deg selv. Ta skrittet ut og håpe at det går bra. 

Ved å velge det som er riktig for deg og håpe på aksept fra omverdenen for det. 

Ved å tørre å si nei når det føles riktig og håpe at den andre vil takle det.