Velkommen til luke nr 7 i årets julekalender.

Ja, da var vi kommet til 7. desember gitt. 
Siste dagen i den første uken med julekalender.

I dag vil jeg snakke om følelsene våre.
Disse følelsene som noen ganger ser ut til å sette oss ut av spill, som noen ganger tar overhånd, som river og sliter i oss, som får oss til å handle på en måte som vi ikke ville gjort i en "normal" situasjon, dvs. når vi er rolige og i kontakt med oss selv.
 Frykt for eksempel, driver oss ofte til å forsvare oss på ulike måter, eller til å unngå en rekke ting.
Men frykt er også en følelse. Og når vi blir "rammet" av frykt blir vi ofte "lammet". Vi fryser til, kjemper eller flykter.
Sinne får oss noen ganger til å handle brutalt, enten det er verbalt eller fysisk.
Når sjalusien tar overhånd blir vi ofte irrasjonelle og kan gjøre de mest bisarre handlinger.
Tristheten og depresjonen får oss til å føle oss små og vi stenger oss ofte inne i vår egen lille verden.
Når vi er midt i et sterkt følelsesinntrykk føles det ofte som om det sluker oss helt, vi blir ett med følelsen og bare må handle deretter.

Men for litt siden snakket jeg med en svært klok mann, og han fortalte meg at hvis vi forholder oss til følelsene våre på en ny måte, så ville vi få et mer distansert forhold til dem. Dette ville føre til at vi ikke trenger å bli overveldet av dem lenger og at de ikke trenger å styre våre handlinger

Han fortalte at det å observere følelsene våre og ville gjøre at vi fikk kontrollen over dem. Hvordan kan dette foregå?  tenkte jeg. Joda sa han, hver gang en følelse kommer til deg, kan du observere den og fortelle deg selv at: Nå er tristheten på besøk ja. Hm, jaha.. Jeg er ikke tristheten, men den har kommet på besøk til meg i dag. Han sa til og med at da ville den fortere slippe taket. Og at vi kan unngå å la den vippe oss av pinnen.

Så ved å observere følelsene komme og gå uten at vi blir revet med av dem, kan vi lettere beholde roen og dermed beholde vårt overskudd og unngå at de tapper oss for krefter.

Dette skal jeg virkelig prøve i dagene fremover.
Blir du med å teste ut dette? Neste gang du blir provosert av noe, når tristheten kommer sigende eller sjalusien kommer byksende. Kan du observere følelsen i stedenfor å identifisere deg med den?
Observere den, kjenne den igjen, og vite at den vil passere, at den ikke er deg, men bare på besøk. 
Prøv da vel.
La oss gjøre det til et eksperiment.
Har du en dagbok kan du gjerne notere i denne når du kjenner at følelsen kommer. 

Gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det går og hvilke erfaringer du gjør deg. Enten i kommentarfeltet her, på facebookeller i en personlig mail eller PM.