Kroppen
vår minner oss på vårt behov for omsorg og kroppskontakt, og minner oss om at
vi behøver et eget fysisk rom rundt oss. Kroppen vår forteller når det er tid
for hvile og søvn. Mange av oss får tidlig lære å stenge av det meste av denne
samtalen. Derfor kan vi undertrykke behovet for hvile og omsorg og ta for lite
hensyn til kroppens behov for variasjon og bevegelse. Enda verre er det at
denne avstengningen kan gå alt for langt.
Det kan skje når vi har stått i en altfor stor arbeidsbelastning for
lenge, og svelget ned vanskelige følelser, skuffelser og andre negative
opplevelser. Den gode omsorgspersonen er ofte en mester i å glemme sin egen
kropps tale. Først når slitasjen blir så omfattende at både gnist, velvære og
livsfølelse erstattes av smerter eller tomhetsfølelse og opplevelse av
meningsløshet, stopper vi opp. Den slitne kroppen kan da være et lett bytte for
sykdom og utbrenthetsreaksjoner.
I
vanskelige livssituasjoner svarer organismen med en kroppslig tilbaketrekning
for å beskytte seg mot den psykiske smerten. Resultatet kan være forskjellige
kroppslige symptomer som magesmerter, hodepine eller vondt i skuldre og nakke.
Den innestengte følelsen blir værende igjen et sted i kroppen. Smerter eller
låsninger kan være symptomer på dette. Kroppen gir signaler om vanskeligheter
og plager som vi forsøker å leve med. De innestengte problemene gjemmer seg i
kroppen. Barn som lever i vanskelige
omsorgssituasjoner preget av foreldre som selv sliter med sitt og mangler
overskudd, får ofte kroppslige symptomer. Kroppen forteller uten ord. Den
psykiske nedslitingen som den gode omsorgspersonen kan utsettes for, oppleves
ofte som en mangel på krefter. Den enkleste lille oppgave kan i en slik
situasjon, oppleves uoverkommelig. Batteriene blir flate, energien blir borte.
En kan bli handlingslammet og passiv. (Waal 2005).
Ofte
frykter vi smerten. En smerte i kroppen kan gjøre at vi blir redde. Og når vi
blir redde, spenner kroppen seg. Smertene har da en tendens til å øke i omfang
og bli værende lenger. Om vi greier å
ikke bli redde for smertene, vil kroppen
slappe mer av, og vi vil kunne forholde oss til smerten på en annen måte.
Vi
har mye mer å gi til andre når vi har det bedre med oss selv også rent fysisk.
Ofte kan fysiske smerter gjøre oss sure, grinete, sinte, dette merker de andre
rundt oss, det smitter over på de andre og vi forholder oss til andre
Hvordan
en forholder seg til egen kropp og egne smerter er viktig i livet både
profesjonelt og privat. Det å gi positiv oppmerksomhet til de delene av kroppen
som er ekstra vonde kan gjøre godt. De vonde stedene på kroppen skriker ofte om
oppmerksomhet. Da gjelder det å øve seg på å lytte til hva det er den har å
fortelle. Hva er det den vonde foten vil si deg i dag? Dette kan uttrykkes med
en lyd, en bevegelse eller i et bilde.
Kilder: Waal, B. (2005) Kjære hjelper, Fagbokforlaget
Vigmostad & Bjørke AS Bergen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar