Å akseptere dagene som de er.

Å akseptere det som er, er en viktig del av Egenomsorgen.
Noen dager føler jeg meg helt på topp, uovervinnelig, glad og fornøyd med livet. Andre dager er tyngre, helt bånn i bøtta, så slitsomme at jeg bare har lyst til å legge meg under dyna og bli der. Men heldigvis så svinger det, og så har vi hele spekteret imellom.
Ofte bruker jeg mye energi på å finne forklaringer på hvorfor denne dagen ble som den ble, jeg dømmer og analyserer, finner årsaker og holder på, slik som hjernen er vant til.






Jeg kjenner det er lettere å komme seg gjennom dem alle sammen ved rett og slett å akseptere det som er. Og si til meg selv: "I dag er en sånn dag, ok, jeg har vært her før, jeg vet at det ikke varer, at det kan bli anderledes i morgen, men akkurat nå er det slik som det er -og det er helt OK, helt menneskelig og helt meg!"
Dette minner meg om en bok jeg har i bokhylla:  Av Deepak Chopra -Suksessens 7 åndslover. Jeg henter den frem og finner "Loven om minste motstands vei". Her står det akkurat om aksept av det som er; "Du kan ønske at ting skal bli annerledes i fremtiden, men i dette øyeblikk må du godta dem som de er. Og hvis du kan godta ting slik de er, er du parat til å ta ansvar for din egen situasjon og for alle hendelsene du oppfatter som problemer".

Oppgjør med de indre kritikerne

Disse indre kritikere. De dukker opp her og der. Noen på skuldern min.  "Hvem tror du at du er?" "Komme her og tro at du er noe?" Som kjatrer i vei og sier: "Du er så dum og ubrukelig! kan ingenting! du får ikke til!" Klamrer seg til foten min og sier: "Ikke noe vits i å prøve, du får det ikke til alikevel!" En har plantet seg i magen min og skriker til meg med en bebreidende stemme: "Ubrukelig!!"

Vi har dem alle sammen, det er like godt å prøve å finne litt ut om dem; Hvor kommer de fra? Hvorfor har de slått seg ned akkurat her?

Og så er det på tide å ta et oppgjør med dem. Be dem pent om å dra. Og hvis det ikke fungerer? Kaste dem på dør og be dem aldri komme tilbake. Vri nakken rundt på dem. Be dem holde kjeft!

Og så da? Så vil jeg invitere inn noen indre venner istedenfor! Som kan muntre meg opp, alltid komme med rosende bemerkninger og et godt klapp på skulderen. Som får meg til å ha troen på meg selv, at jeg ikke skal gi opp men at jeg kommer til å få det til.




Det gjorde jeg, og så dukket det frem en liten kar:




Vi blir påvirket av de vi omgir oss med. Noen vi møter kan slenge en kommentar som setter seg fast inni oss, og etterhver blir til en indre stemme. Så det gjelder å velge hvem man ønsker å omgi seg med og hvem en ønsker å lytte til. Samtidig skal jeg huske på at det jeg sier til andre også kan sette seg fast i dem og bli deres indre stemme. Vil jeg bli deres indre kritiker eller deres indre oppbacker?

Dette var et praktisk eksempel på hvordan en kan jobbe med Egenomsorg i Kunstterapi!

HØST

Høsten og regnværet gir mange gode grunner til å kose seg inne. Ta litt ekstra tid til seg selv, kose seg, slappe av i en stol med en god bok og en god kopp te foran peisen. Egentlig gjør jeg dette altfor sjelden. Selv om jeg har muligheten. Det er alltid så mange ting som skal gjøres, fikses, ordnes, sjekkes. Men i dag er dagen for dette. Min lesedag. Man kan da gjøre en lesedag koselig også. Å gjøre det koselig for seg selv er en god form for egenomsorg.
Ha en god dag i høstregnet!!

En tur i skogen

Å gå tur i skogen kan for meg være en god form for egenomsorg. Å rusle rundt eller gå fort. Jeg kjenner at det gjør meg godt å komme ut i naturen så ofte jeg kan. Jeg er heldig som bor tett opp til et lite fredet skogområde
Å gå i skogen klarner tankene, gir meg ny inspirasjon og ny giv.
Det er deilig å gå rundt og høre på lydene i skogen, se det vakre i naturen, de fine trærne, kjenne kroppen min bevege seg bortover, føttene som møter marka, kjenne at jeg er tilstede i kroppen min, i skogen.

Velkommen til bloggen min

Hei og velkommen til min nyoppstartede blogg.
Den skal handle egenomsorg. Det å ta vare på seg selv. I hverdagen. I medgang. I motgang. I en omsorgsrolle.
For å starte et sted: Hva betyr egentlig egenomsorg?
Jeg slår opp i Store medisinske leksikon på nett  https://sml.snl.no/egenomsorg
og der står det blant annet:

Egenomsorg, betegnelse på den enkeltes egen håndtering av fysisk eller psykisk funksjonssvikt eller helsemessige problemer. Omfatter både behandling av egne sykdommer, tiltak for å kompensere for funksjonssvikt og innhenting av kunnskap om når profesjonell bistand bør søkes. I en videre betydning omfatter egenomsorg også den enkeltes innsats for å fremme sin egen helse og forebygge sykdom.

Jeg liker best den siste setningen: I en videre betydning omfatter egenomsorg også den enkeltes innsats for å fremme sin egen helse og forebygge sykdom.

For det er det jeg vil ha fokus på her, å fremme sin egen helse på et helhetlig plan, psykisk og fysisk.

Utforske, ta vare på og følge opp sine egne drømmer, ønsker og behov. Utforske hva det vil si å gi omsorg for seg selv. Ta ansvar for seg selv. Ta ansvar for sine egne grenser. Ikke på bekostning av noen andre, men som et forbilde for andre.
Å si Nei er likeså viktig som å si JA! Men noen ganger tusen ganger vanskeligere.

Særlig i en omsorgsrolle kan det være vanskelig å gi omsorg til seg selv. Men da ender vi opp i en tap-tap situasjon. For hvis en ikke greier å ta vare på seg selv, sine behov og sette sine grenser, vil man heller ikke kunne gi god omsorg over tid. En kan ende opp med å brenne seg ut og ikke ha noe å gi til den eller de andre, man ender opp med å måtte "skru av" empatien og omsorgsevnen, eller en kan bli syk. 
 Gjennom å ha fokus på egenomsorg vil jeg gjøre det til en vinn- vinn situasjon å være i en omsorgsrolle.
 
Vi har alle våre måter å lade batteriene. Gjøre ting vi liker, brenner for, ta tid til oss selv, gå ut i naturen osv. Men det viktige er å prioritere det, i hverdagen, uten dårlig samvittighet!




Jeg vil ha fokus på Kreative metoder for å utforske og jobbe med temaet Egenomsorg. Gjennom tegning, maling, foto, collage, leire m.m. vil jeg belyse temaet.