søndag 9. desember 2018
Luke nr 4 i årets julekalender
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2220303488242182&id=1497485217190683
Luke nr 3 i årets julekalender
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2219809141624950&id=1497485217190683
Luke nr 2 i julekalenderen
Velkommen til luke nr 2 i årets julekalender.
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=988385994686423&id=1497485217190683
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=988385994686423&id=1497485217190683
Julekalender 2018 Luke nr 1.
Her er første luke i årets julekalender.
Du må inn på Facebook for å se den.
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2218464635092734&id=1497485217190683
Du må inn på Facebook for å se den.
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2218464635092734&id=1497485217190683
mandag 22. januar 2018
Omsorgstretthet = Compassion Fatigue
Har du hørt uttrykket Compassion Fatigue?
Det er et uttrykk som først ble brukt på 1990 tallet.
Compassion Fatigue er oversatt til norsk som Omsorgstretthet.
Å huske at det koster å ha omsorg for andre, er noe som er viktig å ha i tankene.
Mange som jobber i omsorgsyrker, som møter andres traumer til daglig, opplever å bli påvirket at dette. Mange opplever at de ikke greier å være objektive nok eller skru av følelsene uten å skru av empatien. De fleste blir påvirket av å høre på de forferdelige historiene pasientene forteller om og av grusomhetene de har opplevd. Og det er noe som er viktig å innse, at det kanskje ikke er nok å bare være objektiv for å ikke bli påvirket av andres lidelser. Men å akseptere at det er en del av hjelperollen å bli påvirket av det. Det vil hjelpe deg til å ikke føle deg svak og som en dårlig hjelper hvis du kjenner på symptomer på omsorgstretthet eller ender opp med å bli utbrent av jobben din.
Kanskje kjenner du deg igjen i dette:
Som en god hjelper, lytter du godt og setter deg inn i den historien du hører. Du lager historien inni hodet ditt, du ser for det hva som skjedde og kjenner på hvordan det måtte kjennes å oppleve dette.
Og vet du at det som skjer da, er at hjernen din ikke greier å skille mellom ting du har opplevd selv og historier du ser for deg. Nervesystemet ditt reagerer som om du skulle vært i situasjonen selv. Den setter i gang reaksjoner i kroppen som om du skulle være i en fare situasjon, den gjør seg klar til å kjempe eller flykte. Den får pulsen og pusten til å øke og musklene til å spenne seg. Det er faktisk bare to ting som får musklene til å spenne seg, ved bruk og når du opplever en reell fare.
Opplevde trusler kan påvirke deg på samme måte som reelle farer. Og kroppen reagerer likedan. Du blir satt i en kamp- flukt situasjon hver gang du hører en traumatisk historie. Og det er slitsomt for kroppen. Er det rart at vi da etter en lang arbeidsdag blir slitne?
Ja, du har kanskje bare sittet stille og hørt på pasientene fortelle sine historier, du har brukt det du har lært om hvordan hjelpe dem med sine plager med de verktøyene du har.. og du kommer hjem og er like sliten som om du skulle ha løpt fra en farlig bjørn eller løve. Fordi nervesystemet ditt har satt deg i den samme beredskapen -og dette krever energi. Ikke bare fra en pasient, men fra alle pasientene du har møtt den dagen - og alle tegn som har minnet deg på deres traumer eller lidelser.
Dette og mere til har jeg lært om i min sertifisering som Compassion Fatigue Professional. En opplæring jeg har tatt gjennom International Association of Trauma Professional.
Hvor Dr. Eric Gentry har undervist.
Jeg har fått lære mye som er forskningsbasert og erfaringsbasert.
Det er på grunnlag av dette at jeg nå lager en kursserie som jeg vil ut med til alle hjelpere i samfunnet vårt. Både til dere som er profesjonelle omsorgsgivere og dere som har et omsorgsansvar privat.
Å gi omsorg til andre krever mye av deg.
Det krever at du tar vare på deg selv og lader deg opp.
Forebygging av omsorgstretthet er viktig, slik at du ikke kjører deg helt ned, for da er det vanskeligere å ta de viktige skrittene for å komme opp igjen.
Følg med videre hvis du er interessert i å lære mer om dette temaet.
Det har vært litt stille på denne bloggen en stund, men det er fordi jeg har holdt på med denne sertifiseringen og planleggingen av kurs og foredrag. Og utviklingen av et program for hvordan jeg som kunstterapeut kan bruke de verktøyene jeg har for å hjelpe og veilede andre hjelpere.
Jeg lover å oppdatere dere litt etter litt.
Ta gjerne kontakt om du kjenner på at dette berører deg og vil vite mer om hvordan jeg kan hjelpe deg.
Inntil videre...
Husk at det vikigste du kan gjøre som hjelper er å følge denne "regelen":
Lade opp - gi ut - lade opp - gi ut!
Det er et uttrykk som først ble brukt på 1990 tallet.
Compassion Fatigue er oversatt til norsk som Omsorgstretthet.
Å huske at det koster å ha omsorg for andre, er noe som er viktig å ha i tankene.
Mange som jobber i omsorgsyrker, som møter andres traumer til daglig, opplever å bli påvirket at dette. Mange opplever at de ikke greier å være objektive nok eller skru av følelsene uten å skru av empatien. De fleste blir påvirket av å høre på de forferdelige historiene pasientene forteller om og av grusomhetene de har opplevd. Og det er noe som er viktig å innse, at det kanskje ikke er nok å bare være objektiv for å ikke bli påvirket av andres lidelser. Men å akseptere at det er en del av hjelperollen å bli påvirket av det. Det vil hjelpe deg til å ikke føle deg svak og som en dårlig hjelper hvis du kjenner på symptomer på omsorgstretthet eller ender opp med å bli utbrent av jobben din.
Kanskje kjenner du deg igjen i dette:
Som en god hjelper, lytter du godt og setter deg inn i den historien du hører. Du lager historien inni hodet ditt, du ser for det hva som skjedde og kjenner på hvordan det måtte kjennes å oppleve dette.
Og vet du at det som skjer da, er at hjernen din ikke greier å skille mellom ting du har opplevd selv og historier du ser for deg. Nervesystemet ditt reagerer som om du skulle vært i situasjonen selv. Den setter i gang reaksjoner i kroppen som om du skulle være i en fare situasjon, den gjør seg klar til å kjempe eller flykte. Den får pulsen og pusten til å øke og musklene til å spenne seg. Det er faktisk bare to ting som får musklene til å spenne seg, ved bruk og når du opplever en reell fare.
Opplevde trusler kan påvirke deg på samme måte som reelle farer. Og kroppen reagerer likedan. Du blir satt i en kamp- flukt situasjon hver gang du hører en traumatisk historie. Og det er slitsomt for kroppen. Er det rart at vi da etter en lang arbeidsdag blir slitne?
Ja, du har kanskje bare sittet stille og hørt på pasientene fortelle sine historier, du har brukt det du har lært om hvordan hjelpe dem med sine plager med de verktøyene du har.. og du kommer hjem og er like sliten som om du skulle ha løpt fra en farlig bjørn eller løve. Fordi nervesystemet ditt har satt deg i den samme beredskapen -og dette krever energi. Ikke bare fra en pasient, men fra alle pasientene du har møtt den dagen - og alle tegn som har minnet deg på deres traumer eller lidelser.
 |
| Foto lånt fra hjemmesiden: compassionunlimited.com |
Hvor Dr. Eric Gentry har undervist.
Jeg har fått lære mye som er forskningsbasert og erfaringsbasert.
Det er på grunnlag av dette at jeg nå lager en kursserie som jeg vil ut med til alle hjelpere i samfunnet vårt. Både til dere som er profesjonelle omsorgsgivere og dere som har et omsorgsansvar privat.
Å gi omsorg til andre krever mye av deg.
Det krever at du tar vare på deg selv og lader deg opp.
Forebygging av omsorgstretthet er viktig, slik at du ikke kjører deg helt ned, for da er det vanskeligere å ta de viktige skrittene for å komme opp igjen.
Følg med videre hvis du er interessert i å lære mer om dette temaet.
 |
Jeg lover å oppdatere dere litt etter litt.
Ta gjerne kontakt om du kjenner på at dette berører deg og vil vite mer om hvordan jeg kan hjelpe deg.
Inntil videre...
Husk at det vikigste du kan gjøre som hjelper er å følge denne "regelen":
Lade opp - gi ut - lade opp - gi ut!
torsdag 4. mai 2017
Bekymringskvarter
Har du hørt om bekymringskvarter? Det er et kvarter i løpet av dagen som du setter av til å høre på alle bekymringstankene som kommer på besøk. Et fast tidspunkt hver dag -et bekymringskvarter. Det kan være etter du har hørt på nyhetene på tv, eller mens ungene ser på barnetv, eller når det måtte passe deg.
Men helst ikke rett før du legger deg, da kan de ha en tendens til å bli værende lenger enn den tilmålte tiden og de kan hindre deg i å få sove. Hver gang bekymringstankene kommer på besøk ellers i løpet av dagen, kan du si til dem. "Greit, jeg hører at du er der, kom tilbake kl 18.15-18.30, da har jeg tid
Du kan gjerne skrive dem ned, hvis du er redd for å glemme dem.
Et lekent tips?
For de barnlige av oss har jeg et magisk triks😉
Skriv dem gjerne ned på en lapp og putt dem i et norgesglass. Se for deg at det er noen andre som eier dette glasset og som kommer og henter dem i natt, en magisk fe eller superhelt som kan ta over bekymringene dine og få dem fikset.😍
De dukker opp, igjen og igjen
Men du, ikke irriter deg over at de til stadighet dukker opp igjen, - for det vil de gjerne gjøre til de har lært seg sin besøkelsestid😉
I bekymringskvarteret kan du invitere inn alle bekymringstankene. Du kan gjerne bruke kvarteret til å ta for deg en av dem og sette opp fem grunner til at det du bekymrer deg for kommer til å skje, og fem grunner til at det ikke vil skje.
Dette trikset har jeg lært i en bok jeg nylig kjøpte
Den heter NÆR og er en mestringsbok for pårørende. Den er utgitt av Pårørendesenteret i Oslo.
Trikset er det første av fem verktøy for å sortere tanker og følelser.
Boka har mye informasjon og mange fine tips om det å være pårørende. Den er lettlest og grei. De ulike kapitlene tar for seg utfordringene man møter på ulike arenaer, i møte med den som er syk, i møte med helsetjenesten, -hverdagen, -barn og i møte med deg selv.
Alle kapitlene gir gode og nyttige tips basert på erfaringer og kunnskap.
"I møte med deg selv"
Jeg ble selv mest opptatt av det siste kapitlet, som heter "I møte med deg selv". Det var her jeg fant tipset om bekymringskvarteret, som 1 av 5 verktøy for å sortere tanker og følelser.
I følge bokens forfatter kan dette for mange være en fin måte å avgrense utmattende grubling og tankespinn. Det kan være vanskelig å få til i starten, men hvis du øver deg kan det bli en god rutine som motvirker at energitappende tanker og bekymringer får gå i ring.
I følge bokens forfatter kan dette for mange være en fin måte å avgrense utmattende grubling og tankespinn. Det kan være vanskelig å få til i starten, men hvis du øver deg kan det bli en god rutine som motvirker at energitappende tanker og bekymringer får gå i ring.
Noe de har tendens til å gjøre når man møter ekstra belastninger i livet, spesielt når man blir pårørende til et familiemedlem eller nær person som er syk.
Du kan kjøpe boka ved å gå til
wwe.parorendesenteret.no
God lesing:-)
#bekymringskvarter #bekymringer #egenomsorg # takontrollentilbake
wwe.parorendesenteret.no
God lesing:-)
#bekymringskvarter #bekymringer #egenomsorg # takontrollentilbake
lørdag 25. mars 2017
Oppretthold din vakre vekst gjennom bevisst egenomsorg.
«Hver positiv tanke, hver levende holdning, alle målrettede aktiviteter vanner frøene for suksess langs veien du går. Du vil møte mange frø til å lykkes i dag. Ta hensyn til disse og fôr dem på riktig måte. Deretter oppretthold sin vakre vekst gjennom bevisst egenomsorg. »
Rebecca Gordon
Dette fine sitatet fant jeg i et blogginnlegg om "Egenomsorg når livet krever". På bloggen Synnas verden. Det er Synnøve Fauske Dale som skriver bloggen og hun skriver om livet og det livet har lært henne. Jeg likte sitatet så godt at jeg gjerne ville dele det her. Faktisk vil jeg gi deg en link til hele hennes blogginnlegg som er veldig bra skrevet om egenomsorg.
Rebecca Gordon
Dette fine sitatet fant jeg i et blogginnlegg om "Egenomsorg når livet krever". På bloggen Synnas verden. Det er Synnøve Fauske Dale som skriver bloggen og hun skriver om livet og det livet har lært henne. Jeg likte sitatet så godt at jeg gjerne ville dele det her. Faktisk vil jeg gi deg en link til hele hennes blogginnlegg som er veldig bra skrevet om egenomsorg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)